politerobot

Så overrasket jeg ble over hvor mye jeg likte mellom speil og speil av Vold, er den samme overraskelsen over hvor dårlig jeg likte blikket. Det er system- og konkretpoesi, der ordene "blikket du fanger ikke meg" gjentas i ulike former og sammensetninger systematisk inntil alle kombinasjoner er oppbrukt.

Jeg har prøvd å forstå og like denne type poesi. Det fungerer ikke. Det blir dørgende kjedelig for meg.

Det eneste som var litt interessant var hvor distraherende det var å komme over grammatisk korrekte fraser innimellom alle de ugrammatiske frasene som det var side opp og side ned av. Og jeg antar at dette med blikk og lesing og hvor fremmed ordene etterhvert ble (jeg slett med å huske hva "fanger" betydde til slutt) er et av poengene her. Jeg kan også se at det ville hatt en viss effekt på 60-tallet - avantgarde kunst osv - og at det også er noe av grunnen til at slik poesi eksisterer.

Jeg likte det likevel ikke. Dessverre. Jeg håper den neste diktsamlingen, HEKT, er bedre...